Dagen i dag har vært en dårlig dag, Herre.
STORE JEG har formørket synet mitt,
ikke bare når det gjelder andre mennesker og deres interesser,
skjønt det er ille nok.
Men det er enda verre, Mester.
STORE JEG har formørket synet mitt på Deg,
Det oppblåste, stolte jeget tok overhånd,
og jeg lot det gjøre det.
Ikke med udelt velvilje,
men likvevel med mitt samtykke.
STORE JEG har hatt en tung opplevelse.
Det var blitt ignorert, ydmyket og forringet...
STORE JEG var rasende,
steilte og stilte til motverge.
Og, Herre, det formørket Deg.
Med sin oppblåste viktighet
skygget det for ansiktstrekkene Dine.
Jeg satt i en andektig gudstjeneste.
En av tjenerne Dine talte om Din nådes rikdom.
Jeg hørte bare at STORE JEG knurret.
Forsamlingen sang om din kjærlighets seierskraft.
STORE JEG overdøvet lovsangen med den hese stemmen sin.
Elskelige vers fra Din bok ble lest,
men STORE JEG satt uberørt.
Hva skal jeg gjøre Herre, når STORE JEG vil regjere?
Kan DU fri meg fra dets herrevelde?
